Kan man bare gå når det blir grønt?
Didi og Jun lærer seg fotgjengerfeltreglene steg for steg, rolig og trygt.
Vi øver godt før vi møter den virkelige gaten.
Det ble grønt — og Jun satte foten frem
"Å, grønt! La oss gå!"
Jun satte glad frem en fot.
Jeg stod ved siden av og skulle til å gå over gaten, men hjertet slo litt raskere.
Kan man virkelig bare ruse av gårde når det er grønt?
På den virkelige gaten finnes ingen andre sjanser hvis man gjør feil. Derfor bestemte vi oss for å øve ordentlig i WAGZAK JUMP.
Jeg trykket på knappen, og et hvitt stripete gangfelt dukket opp midt på skjermen. (Det er ikke en ekte gate — det er øvelse, så slapp av!)
Da glimtet trygghetsfeen frem og la en forsiktig hånd på Juns skulder. "Jun, det er viktige regler å følge når man krysser fotgjengerfeltet."
Rødt lys — ett skritt bak den gule linjen
Først når det er rødt.
Jun listet foten sakte ut mot kjørebanen.
Feen sa raskt: "Når det er rødt, skal du ta ett skritt tilbake og vente bak den gule linjen."
Den gule linjen ved kanten av veien er ditt "stopp her"-sted.
Jun trakk seg tilbake, og feen smilte. Jeg stilte meg ved siden av.
Å vente er også en viktig trafikkregle. Ett skritt tilbake — stille og rolig!
Grønt lys — men kan man bare gå?
Endelig ble det grønt.
"Grønt!" Jun ville sprinte av gårde igjen.
Feen løftet rolig hånden. "Når det er grønt — sjekk begge sider først, og se at bilene virkelig har stoppet, før du går."
Så snudde vi hodet til venstre, så til høyre. Vi sjekket nøye med egne øyne at alle biler stod stille.
Feen forklarte hvorfor: "Hvis bilene ikke har stoppet, kan det skje en ulykke."
Grønt lys betyr ikke bare "gå" — det betyr "sjekk at det er trygt, og gå så." Det er virkelig viktig!
Rekk opp hånden — så ser sjåførene deg!
Vi sjekket at bilene stod stille — nå er det tid til å gå.
Feen strakte armen høyt opp. "Rekk opp hånden når du krysser."
Vi er lavere enn voksne, så sjåførene ser oss kanskje ikke ordentlig.
Når vi rekker opp hånden, forstår sjåføren: "Å, et barn krysser!" og bremser ordentlig.
Jun strakte armen i været og gikk med støe skritt. Å rekke opp hånden er ikke flaut — det er en smart måte å passe på seg selv.
Grønt blinker — hva er tryggest?
Nå begynte signalet å blinke.
Feen forklarte rolig: "Når grønt blinker, er det to situasjoner å tenke på."
Hvis du ennå ikke har satt foten på gangfeltet — ikke løp, men vent bak den gule linjen til neste grønne signal.
Hvis du allerede har begynt å gå — stopp ikke midt på, men fortsett i samme tempo hele veien over. Det er faktisk farligere å stoppe midt på.
Jun nikket. "Uansett hvor travelt jeg har — jeg skal være forsiktig og forsiktig!" Jo mer travelt, jo roligere — det er den raskeste veien!
Alle krysser på sin egen måte — og det er fint
Nå fortalte feen noe veldig varmt.
"Alle krysser gaten litt på sin egen måte. Det viktige er at alle kommer trygt over på den måten som passer dem."
En venn som har vanskelig for å se, lytter til lydsignalet som lyder når det er grønt.
Lydsignalet er en fantastisk trafikksikkerhetsinnretning som sier "nå kan du gå" med en lyd.
Med hjelp fra en førerhund eller en person ved siden av rekker man opp hånden og går sakte.
En venn som har vanskelig for å høre, ser ekstra nøye på trafikklyset og bilenes bevegelser.
En venn i rullestol og en voksen med barnevogn sjekker også at bilene har stoppet, og går sakte.
Feen sa: "Alle kan komme trygt over — hver på sin måte."
De ordene satte seg fast i hjertet mitt. Jeg skal være stille når vennen min krysser, slik at lydsignalet høres tydelig.
Smale gater og regnvær — hvordan går man?
Feen viste flere steder. Det holder ikke bare å passe på ved gangfeltet.
I smale gater skal man ikke løpe. Rundt hjørnet kan en bil dukke opp plutselig. Stopp et øyeblikk og se deg rundt før du svinger rundt hjørnet.
