Midt i mellommåltidet begynner det å rumle i magen til Didi hele tiden.
For å finne ut hvem som lager lyden, krymper Didi til størrelsen av en ert og følger med Ppuri ned gjennom magens labyrint.
Ved å følge spor etter spor – fra munnen til magesekken og tarmene, dit maten tar veien og hvordan den forandrer seg – avsløres til slutt hvem som virkelig rumler.
Rumle – hvor kommer den lyden fra?
Ruuumle—
Midt i at jeg tygget på mellommåltidet mitt, kom det en rar lyd et sted fra.
Jeg så hit og dit. Men det er jo bare meg i rommet?
Så hørtes det igjen, rumle. Da jeg la hånden stille mot magen, var det akkurat der.
Det hørtes ut som om noen gråt inne i magen min.
Det gjør ikke engang vondt, så hvorfor lyder det sånn? Kanskje ruller mellommåltidet jeg nettopp spiste rundt der inne?
Jeg er jo en som ikke klarer å la være når jeg blir nysgjerrig. Så jeg bestemte meg for å finne ut selv hvem som lager lyden.
Liten som en ert, inn i magens labyrint
I WAGZAK JUMP kikket jeg på "Den boblende reisen gjennom magen".
Plantedoktoren Ppuri vinket glad. "Hei, lille oppdagelsesreisende! I dag skal vi krympe til størrelsen av en ert og utforske magens labyrint."
En ert? Det føltes virkelig som om kroppen krympet, og så snurret alt foran øynene—
Da jeg kom til meg selv, sto jeg foran en lang, glatt sklie.
"Ppuri, det rumler hele tiden i magen min. Jeg kom hit fordi jeg vil vite hva det er."
Ppuri bare smilte bredt. "Da følger vi lyden nedover. Veien maten tar er jo den samme veien lyden kommer fra."
Detektivleken der vi sporer lyden, begynner nå.
Spor én – i munnen knuses maten og blir myk
Da jeg så opp, så jeg kjempestore tenner som tygget maten i stykker med en knasing.
"Det aller første steget i fordøyelsen er at tennene knuser maten i små biter," fortalte Ppuri.
Tungen rullet også maten rundt hit og dit og blandet den med spytt.
Da spyttet nådde maten, ble det som var hardt mykere og mykere og tykkere.
"Maten må bli så myk for at den lett skal kunne gli ned skliene," sa Ppuri, og jeg nikket.
Men det var rart. Her var det bare tyggelyder, slett ikke den rumlingen fra før. Den som lager lyden, må være lenger ned.
Spor to – ned skliene som er spiserøret
Gulp. I samme øyeblikk som maten ble svelget, ble vi også revet med.
Et smalt og langt rør fortsatte som en sklie, og dette er visst spiserøret.
Det er veien som forbinder munnen med magesekken.
"Aaah, det går altfor fort!" Jeg strakte hendene i været og fôr nedover.
Røret bølget frem og tilbake og dyttet oss nedover. Så kult!
Helt der borte ses noe som ligner et stort rom. Ppuri peker. "Vi er nesten fremme ved magesekken!"
Spor tre – magesekken bukter seg, endelig fikk jeg tak i lydens hale
Da jeg trådte inn i magesekken, var hele veggen full av rynkete folder.
"Se på veggen her, den er helt buktete!" Da jeg ble overrasket, forklarte Ppuri.
"Når det ikke er noe mat, ligger foldene brettet sammen, men når maten kommer inn, bretter de seg ut. Da kan den bli mer enn tjue ganger større."
Og ganske riktig, da maten kom inn, brettet foldene seg ut og rommet ble mye større. Magesekken kan endre størrelsen sin akkurat som den vil.
Akkurat da bølget det under føttene våre, og taket bølget. Hele magesekken begynte å bevege seg bukte og vri seg.
"Aaah, Ppuri! Magesekken kommer visst til å spise oss!"
Ppuri ler høyt. "Ta det med ro, det er magebevegelse. Magesekken bukter og vrir seg for å blande magesaften og maten jevnt."
Magesaften som silte ut av veggen, blander seg med maten, og denne magesaften dreper slemme bakterier i maten og hjelper også til med fordøyelsen.
I samme øyeblikk ga den kjente lyden ruuumle— gjenklang fra alle kanter.
Ja, det er dette! Lyden jeg hørte i magen før!
Det var lyden som oppsto da magesekken flittig buktet seg. Endelig fikk jeg tak i den som lager lyden!
Lyden kom ikke bare fra ett sted – den uendelig lange tynntarmen
Vi fulgte med maten som var godt blandet med magesaft, og fortsatte ned den neste veien.
Men denne veien, det ses ingen ende.
"Ppuri, hvor lang er den egentlig?" Det snirklete, buktete røret fortsatte uten ende.
"Dette er tynntarmen. Hvis man retter den ut og måler, er den fem ganger så lang som et menneske er høyt." Fem ganger – jeg gapte av forundring.
Og så begynte denne tynntarmen også å bukte seg akkurat som magesekken. Det rumler igjen!
