Jeg slo stortåen — hvorfor gjør hele benet vondt?

„Au, au… jeg slo tåen, men hvorfor gjør hele benet vondt?"

"Au, au, au…"

Purum hopper på ett bein og halter bort mot Didi.

Han slo stortåen i dørterskelen — og ser ut som om det er verdens undergang.

„Didi, noe er rart. Jeg slo bare én tå… men leggen dunker, låret er stivt, hele benet gjør vondt på én gang!"

Saerom, som stod ved siden av, ristet på hodet. „Jøss, Purum overdriver bare~ gjør han ikke, Popo?"

Men Didi var i tvil. Det så virkelig smertefullt ut. Én tå slått — hvordan kunne det gjøre vondt helt opp i benet?

Jeg spurte Popo — „Er alt virkelig koblet sammen?"

Popo svevet bort og berørte forsiktig Purums bein. „At det ikke bare er tåen som gjør vondt — det er faktisk helt logisk."

„Hvorfor?" — Didi lente seg nærmere.

„Når et tåbein blir slått, skvetter musklene rundt tåen og musklene som beveger foten, og de strammes hardt. Det sprer seg så til legg- og lårmuskler — alle strammer seg etter hverandre."

„Hva, alt henger sammen?!" — Saerom spilte opp øynene. Hun hadde akkurat sagt at han overdrev, og nå var hun mer overrasket enn alle andre.

Didi kunne heller ikke tro det og spurte igjen. „Virkelig? Hvordan henger det egentlig sammen?"

Popo pekte på knappen øverst. „Ord strekker ikke til, gjør de? Da drar vi og spør kroppen direkte."

„Hvem er du?" — et dansende skjelett dukket opp!

„Forvandle deg! Hei, hopp!" — Popo strakte hånden ut mot Purum—

Purums hud ble gjennomsiktig og — skramlende forvandlet han seg til et hvitt skjelett!

„Aah! Hva er dette?!" — Purum løftet sin egen arm og ble enda mer forundret. „Hadde jeg så mange bein i kroppen?!"

Skjelettet Purum trakk på skuldrene og nikket med knærne. Slett ikke skummelt — snarere søtt! Et dansende skjelett-gjest stod plutselig foran dem.

„Vent, kan jeg stille deg noen spørsmål?" — Didi rakte opp hånden. Det var så mye hun lurte på.

Fra topp til tå — spørsmål til beinene

Først spurte hun den runde hodeskallen. „Hva gjør du egentlig?"

Hodeskallen, som lignet en skål, lyste opp som et svar. Den beskytter hjernen inni og lager plass til øyne, ører, nese og munn. Det er som å ha en hard hjelm på hodet.

Deretter ribbeina, som bøyer seg langt ut på begge sider. Tolv par bøyd som buer danner en stor kurv. Inni sitter lunger og hjerte godt beskyttet.

„Legg hånden på brystet og pust dypt én gang." — Didi fulgte Popos råd — ved innpust åpnet ribbeina seg litt, deretter lukket de seg igjen. Wow, bein beveger seg!

Midt i ryggen ses en tykk søyle av ryggvirvler — det er ryggraden. Den står i kroppens midte som en støttesøyle og holder oss oppreist.

Nedenfor bekkenet. Det forbinder ryggraden med begge bein. Det tar opp kroppsvekten ovenfra og sender den videre til beinene. Derfor kan vi gå.

„Bare i fingrene er det tjuesju småbein på størrelse med bønner." — Skjelettet Purum bøyde og strakk fingrene sine. Takket være de mange korte beinene kan vi bevege fingrene akkurat slik vi vil.

„Hvordan henger bein fast i hverandre?" — leddets svar

Her stilte Didi det spørsmålet hun var mest nysgjerrig på. „Men hvordan henger bein fast i hverandre og bøyer seg så smidigt?"

Da lyste albue og håndledd opp. Et ledd! Stedet der to bein møtes og kobles sammen. Takket være ledd kan vi bøye og strekke armen og rotere håndleddet.

„Roter håndleddet rundt." — Didi gjorde det og kjente noe rulle mykt inni. Det er leddene som jobber.

Skjelettet Purum la til. „Mormoren min klaget alltid på vonde knær. Hvis ledd brukes hardt og lenge, kan de slites og begynne å gjøre vondt." Man må ta vare på dem!

„Hvor mange bein har jeg?" — et overraskende tall

„Popo! Hvor mange bein har egentlig kroppen?" — Didi telte på fingrene men fant ikke svaret.

„En voksen har cirka 206. Men…" — Popo smilte lurt. „Et nyfødt barn har cirka 450."

„Hva?! En liten baby har flere?!" — Det hadde hun virkelig ikke forventet.