Didi og Banggu inngår et veddemål: «Hvilken planet i solsystemet er størst?».
Sammen med dommeren Popo møter de planetene én etter én, fra Merkur til Neptun, og måler størrelsen deres.
Hvilken planet vinner veddemålet? Og hvilken viser seg overraskende å være den aller minste?
«Den største planeten? Den gjetter jeg helt sikkert riktig!»
«Jeg tør vedde på at jeg vet hvilken planet i solsystemet som er størst!»
Banggu begynte straks å skryte og banket seg på brystet av romdrakten.
Jeg gir meg heller ikke. «Pytt, den største er da selvsagt vår jord! Skal vi vedde?»
Banggu fnyste. «Æsj, hvordan skulle jorda være stor? Det er garantert Mars som er størst, sier jeg deg!»
Mens vi begge sto stædig på at vi hadde rett, rakte Popo, som sto ved siden av, stille opp hånden.
«Da kan vi vel bare fly dit selv og måle? Jeg er dommer.»
Å, supert! Vi trenger jo bare å se de ekte planetene med egne øyne og sammenligne størrelsen deres. I appen WAGZAK JUMP åpnet vi «En reise gjennom solsystemet».
Før vi drar — hvem er en stjerne, og hvem er en planet?
Romskipet skjøt opp i været, og alt rundt oss ble forvandlet til svart rom. Stjernene glitrer som om noen hadde prikket dem inn her og der.
Dommeren Popo går gjennom reglene før vi starter.
«Det vi skal måle, er planetene. Det som lyser av egen kraft, akkurat som solen, er en stjerne — altså en ekte stjerne.»
«Og de som i likhet med jorda snurrer rundt solen, er planetene. En planet lyser ikke selv, men glitrer fordi den reflekterer lyset fra solen.»
Det finnes altså himmellegemer som ser ut som stjerner på nattehimmelen, men som egentlig er planeter. Så spennende!
«Vel, skal vi da møte dem én etter én, med start ved den som ligger nærmest solen?»
Den første deltakeren — vesle Merkur
Like ved siden av den flammende solen var det første vi møtte Merkur.
«Hæ? Den er mindre enn jeg trodde.» Banggu lagde en surmunn.
Overflaten er full av groper som en hullete ost. Popo forklarer at Merkur ikke har noen atmosfære, så sporene etter meteoritter som har slått ned, blir liggende akkurat som de er.
Og i tillegg er det iskaldt der om natten, selv om den ligger nærmest solen. Om dagen koker den, om natten fryser den til is.
«Vi tok begge feil, Banggu. Merkur ryker ut!» Da jeg tegnet en X i lufta med fingeren, nikket Banggu enig.
Venus og jorda ligner hverandre som søsken
Neste på tur var Venus, hyllet i gule skyer.
«Popo! Den ser jo ut til å være omtrent like stor som jorda?» ropte jeg.
Popo klappet i hendene. «Stemmer. Venus og jorda er nesten som søsken i størrelse.»
Det himmellegemet som lyser aller klarest på kveldshimmelen, er Venus. Fordi den glitrer som en stjerne, kalles den også «Morgenstjernen» eller «Aftenstjernen», men egentlig er den ikke en stjerne, men en planet.
Da vi var forbi Venus, kom endelig vår jord! Så glad jeg ble for den blå, runde lille kula.
«Der ser du, jorda er stor!» skrøt jeg, hvorpå Popo smilte litt. «Tja~ vi er ikke ferdige ennå, vet du?»
Av den ene setningen rant det av en eller annen grunn en kald grøss nedover ryggen min.
Den røde Mars — planeten som Banggu hadde valgt
Der framme dukket en rødlig planet opp. Det er Mars, planeten som Banggu hadde valgt.
«Å, endelig min tur!» Banggu løp ivrig dit, men…
Mars viste seg å være mindre enn jorda. Banggu ble helt lang i ansiktet.
«Mars er også en planet av stein, akkurat som vår jord. Det er fjell og kløfter der, og i gamle dager finnes det til og med spor etter rennende vann.» forklarer Popo trøstende.
«Jaha, det er derfor folk så gjerne vil til Mars~» Banggu var nedslått, men øynene strålte.
