Vi kom til gården, men bonden var ikke å se noe sted. Kkokko så seg nervøst rundt.
Didi og Banggu passet Kkokko én hel dag i stedet for bonden, og under kranglingen lærte de hva en lykkelig høne trenger.
En stor gårdsplass, en sittevagle, et sandbad… og til slutt takket de dyret sammen.
Bonden er borte, og bare Kkokko er der
"Kukkeliku~~!!"
Fra tidlig morgen gol hun så høyt at Banggu hoppet til av skrekk og falt bakover.
"Aui, for en overraskelse! Hvem roper så høyt?"
Midt på gårdsplassen stod en høne og stirret på oss. Hun strakte halsen frem og enda en gang, Kukkeliku!
Jeg hilste på hønen først. "Hei, er du Kkokko fra denne gården?"
Banggu så seg rundt. "Men hvor er bonden? Det må vel være noen på en gård?"
Jo, nettopp. På den store gårdsplassen var det bare oss to og Kkokko. Hei, bonde! — jeg ropte, men ingen svarte.
"Hei, bonde!" roper vi, men bare ekkoet svarer
Banggu holdt hendene som en trakt rundt munnen og ropte høyt. "Hei bonde! Hvor er du!"
Det eneste som kom tilbake var den egne stemmen. Banggu trakk litt flaut på skuldrene.
Da hørtes Popos stemme svakt fra bak skjermen på WAGZAK JUMP. "Bonden er veldig opptatt nå med å ta seg av de andre dyrene."
Banggu satte opp en sur mine. "Men hvem tar seg da av Kkokko."
Kkokko trippet, som om hun forstod de ordene, bort mot meg og så opp. I de øynene var det en viss uro å se.
Jeg klappet i hendene. "Banggu, da er vi Kkokko's voktere i dag i stedet for bonden!"
"Vi? Vi har aldri holdt høns?" Banggu spilte øynene opp, men jeg rullet allerede opp ermene. Hihihi.
Hvorfor fungerer ikke Banggus hønsehus?
Først kom Banggu selvsikkert med noe hun raskt hadde satt sammen.
"Se her, et hus til Kkokko! Laget det koselig, akkurat stort nok for én høne."
Men det var alt for trangt. Da vi satte Kkokko inn, kunne hun ikke engang bre ut vingene og satt inneklemt. Kkokko så virkelig trist ut.
"Banggu, liker du å stå inneklemt i en liten heis?"
"…Nei." Banggu klødde seg i nakken.
Så fjernet vi det trange huset og lagde en stor gårdsplass med en åpen gresslette. Å holde høns slik at de kan løpe fritt rundt, kalles frittgående.
Kkokko slo med vingene! Og løp tvers over hele gårdsplassen. Banggu klappet i hendene. "Å, nå er hun først ordentlig glad!"
Sove på gulvet? Nei, på en pinne!
Solen gikk sakte ned. På tide å lage et sovested til Kkokko.
Banggu la igjen, som om hun visste best, en myk pute på gulvet. "Høns må også sove mykt for å sove godt!"
Men Kkokko så ikke engang på puten og hoppet opp på en pinne som stod ved siden av. Hun grep pinnen med tærne og installerte seg.
"Hæ? Hvorfor sover hun på en hard pinne?" Banggu skjønte ingenting.
Popo forklarte rolig. "Høns sover gjerne på en høy pinne. Den pinnen kalles en sittevagle. Høyt over bakken føler de seg tryggere."
Puten som Banggu la ut ble totalt ignorert av Kkokko. Hahaha, Banggu stod der flau igjen!
Bade i sand i stedet for vann?
Om morgenen vagglet Kkokko bort mot sandkassen.
Banggu kom løpende med en vannbøtte. "På tide å vaske Kkokko! Rent og fint~"
Men Kkokko var ikke interessert i vann i det hele tatt og kastet seg på magen ned i sanden. Og så begynte hun å vifte med vingene og drysse sand over seg!
"Kkokko, da blir du enda skitnere!" Banggu stampet med foten.
Popo sa noe til. "Det er slik høns vasker seg. Ved å få sand mellom fjærene renser de kroppen og klør kløende steder — det kalles et sandbad."
Stikk motsatt av oss som vasker oss med vann!
Banggu satte sakte ned bøtten. "…Jeg tok feil igjen."
Jeg lo høyt. Det er så fascinerende at hvert dyr vasker seg på sin egen måte!
Ingen kjeks fra Banggu — Kkokko spiser korn
Det var tid for å spise. Banggu tok frem en kjeks fra lommen og viftet med den. "Kkokko, vil du ha dette? Det er kjempegod!"





















