Didi utveksler brev med jevnaldrende Eunice, som bor i Tanzania.
Om blomsterenga i landsbyen, om honningbiene til Eunices pappa, og om bekymringen for at det ikke har regnet på lenge.
La oss lese sammen hvordan brev kan gi hverandre styrke, selv når vi bor langt fra hverandre.
Til Eunice — mitt aller første brev
Kjære Eunice,
Hei! Jeg heter Didi og bor i Korea.
Jeg så bilder av nabolaget ditt i WAGZAK JUMP, og det var så mange blomster at jeg ble sittende lenge og se på dem.
Mens jeg spiste honningbrød som bestemor hadde laget, fikk jeg plutselig veldig lyst til å skrive til deg.
Hvordan ser dagen din ut? Hva liker du best?
Det er første gang jeg skriver brev til noen så langt unna — hjertet mitt banker litt av glede.
Til Didi — velkommen til Shuli-landsbyen vår
Kjære Didi,
Å, et brev! Jeg ble så glad at jeg nesten hoppet i taket.
Jeg heter Eunice, er åtte år, og bor i landsbyen Shuli i Tanzania, i Afrika.
Landsbyen vår er virkelig full av blomster og trær.
Jeg pleier å skryte av at det er et godt sted å leve — både for mennesker og bier.
Da jeg hørte at du satt så lenge og så på bildene, ble jeg helt stolt. En dag må du virkelig komme på besøk!
Til Eunice — hva er den trekassen?
Eunice, på bildet så jeg en boks som hang i et tre.
Hva er det egentlig? Et fuglehus? Jeg lurte lenge.
Og honning! Jeg elsker virkelig honningbrød.
Da jeg fortalte pappa at pappaen din samler honning selv, ble han kjempeoverrasket.
Hvordan smaker den honningen? Er den søtere enn honningbrødet til bestemor?
Til Didi — historien om pappas honningbier
Kjære Didi,
Du gjettet riktig! Det er en bikube. Pappa har hengt den opp i treet for å samle honning.
Når biene flittig flyr fra blomst til blomst, samler det seg søt honning inne i kuben, litt etter litt.
Pappa selger honningen på markedet, og det er en stor hjelp for familien vår.
Derfor er biene ikke bare insekter for oss — de er som en del av familien.
Hvordan den smaker? Hmm — den smaker av sol! Jeg lurer også på hvem som ville vinne: vår honning eller bestemors honningbrød.
Til Didi — det regner ikke for tiden
Kjære Didi, i dag skal jeg fortelle deg noe ærlig.
Det er veldig varmt i landsbyen vår for tiden. Og det har ikke regnet på veldig lenge.
Blomstene blomstrer ikke like rikt som før, og biene flyr derfor én etter én av sted til andre steder.
Pappa ser stadig opp mot himmelen.
Når det ikke regner, er det vanskelig å dyrke jorda, og drikkevann blir også kostbart.
Men jeg er likevel glad i landsbyen vår. Jeg ønsker bare … at regnet skal komme tilbake.
Til Eunice — jeg har lest meg opp også
Etter brevet ditt klarte jeg ikke å sitte stille.
Jeg gravde lenge i bøker og videoer for å forstå hvorfor det ikke regner hos dere.
Det viser seg at mens vi lever bekvemt, slipper det ut usynlig eksos fra fabrikker og biler.
Når det samler seg høyt på himmelen, blir jorda sakte varmere, og noen steder slutter regnet å falle som før.
Tanzania og Korea — vi bor alle på samme jord.
Så dette er ikke bare en sak for landsbyen deres — det er en sak for oss alle.
Til Eunice — la oss samle brev sammen
Eunice, jeg har funnet ut noe fantastisk.
Det finnes venner over hele verden som vil stå sammen med dere.
