Start gratis
Start gratis

Jeg fulgte sangsvanen Goni helt ut til øya der elva ender

💡 Det denne historien handler om —
Didi flyr med sangsvanen Goni, som drar av sted for å overvintre et sted der det er varmere.
I våtmarken Eulsukdo, der elva møter havet, ser hun stille på hvem som bor der, og hva menneskene gjør for alle disse vennene.
Til slutt tar hun farvel med skapningene i mudderlandet — det er Didis observasjonsdagbok fra reisen sammen med trekkfuglene.

Før det blir enda kaldere — av sted!

Didi ser opp på sangsvanen Goni, som brer ut vingene og akkurat letter fra den snødekte tundraen

Ute i snøen flakset en stor fugl med vingene — og jeg lettet med en gang ved siden av ham.

Under føttene er alt snøhvitt. En kulde der det føles som om luften ville fryse til på flekken bare jeg pustet ut.

„Hei! Jeg heter Goni. Den eldste sønnen i sangsvanefamilien." Fuglen ved siden av hilser kjekt.

I fjor pensjonerte Gonis far seg, og i år leder Goni for første gang familien på vinterreisen — han er den nye lederen. Aller første gang som flokkleder! Du kunne se hvordan skuldrene rettet seg av stolthet.

„Her oppe på tundraen er det altfor kaldt til å overvintre. Vi flyr til varme Eulsukdo. Aaahh, før det blir enda kaldere — skynd dere, kom igjen!" Idet Goni ropte det, ble vingeslagene enda raskere.

I dag sniker jeg meg med på denne vinterreisen. For hvis jeg følger Goni, kan jeg se den øya de snakker om, helt nede ved enden av elva.


Underveis på himmelveien møtte vi en stokkandfamilie

Didi flyr gjennom vinterhimmelen mellom en flokk sangsvaner og en stokkandfamilie

Da jeg steg opp over skyene, var hele himmelen full av fugler.

Ikke bare sangsvaner. Fugler jeg ikke engang vet navnet på, flyr i rekker — alle slår iherdig med vingene samme vei.

„Se! De flyr alle sammen til Eulsukdo for å overvintre." Goni peker med vingen til siden.

Så roper han med en glad stemme: „Hei stokkanda! Lenge siden sist!"

Stokkanden som flyr ved siden av, snur på hodet. „Åja~ Goni, hvordan har du hatt det? Du har blitt leder! Gratulerer!"

„Haha, takk. La oss ha en god vinter denne gangen også." Goni smiler litt sjenert, og bare det å se det gjorde meg varm om hjertet.

Selv en ny vei føles tryggere når en venn flyr ved siden av deg. Jeg ble bare i godt humør og fløy enda kraftigere.


Der elva og havet møtes, blir det visst en øy

Sett fra luften — øya som har blitt til av jord og sand som har lagt seg der elva møter havet

Gonis lillebror smyger seg tett inntil storebror og spør: „Storebror, hva slags sted er det vi flyr til, det Eulsukdo?"

„Det er en øy ved munningen av Nakdong-elva. Elva starter oppe i Gangwon-do, renner langt langt nedover og møter sørhavet akkurat der."

Jeg spisset ørene jeg også. En elv som møter havet — hvordan ser et sånt sted egentlig ut?

„Når elvevannet har rent lenge, blir det sakte saktere og saktere. Da synker jorda og sanda som det bærer med seg, rolig til bunns og legger seg. Lag på lag bygges det opp til en øy — og det er den de kaller Eulsukdo." Goni peker ned med vingen.

En øy som elva selv har bygd opp av jord!

Fordi det er et sted der ferskvann og saltvann blandes, sier de at det lever alle slags skapninger der som du ikke ser noe annet sted.

„Hva? Storebror, er det kanskje den øya der?" spør lillebroren med ivrig stemme.

„Ja! Vi er nesten framme. Der er Eulsukdo." Før Goni rekker å snakke ferdig, skyver en grønn øy seg opp under føttene. Wow, midt i elva, bare på egen hånd!


Jeg så stille inn på hvem som bor i våtmarken

Didi ser nært på skapningene som bor i mudderlandet og våtmarken gjennom WAGZAK JUMP

Da vi landet på øya, ble Goni helt opprømt. „Det er en grunn til at trekkfuglene elsker dette stedet. Våtmarken er godt vernet, så det er virkelig massevis av mat!"

Massevis av mat? Da ble jeg så nysgjerrig på hvem som egentlig bor her, at jeg ikke klarte å holde meg.

I appen WAGZAK JUMP så jeg på „Reise til våtmarken". Jeg ville se skapningene i mudderlandet og ved vannet enda nærmere.

Sivplanten saemseom-maejagi som vokser i tette grupper ved vannkanten, og de buttede rotknollene som gjemmer seg i jorda

Først tar Goni meg med inn i et lite kratt. „Dette her er saemseom-maejagi. Der elva og havet møtes, vokser den sånn her, i klynger."

Da Goni skraper litt jord til side med nebbet, henger det runde, buttede klumper i røttene. Akkurat som poteter eller søtpoteter, så runde og fyldige.

„Disse rotknollene er det aller beste vi sangsvaner vet om." Goni smatter litt med nebbet, og det ser så fristende ut at det vekker matlysten.

Mudderlandets skjell ttijogae og baekhap vises ved siden av hverandre til sammenligning

Så er det skjellene sin tur. Goni dulter forsiktig borti et tynt skjell. „Dette er ttijogae. Skallet er mye tynnere enn på andre skjell, så vi kan lett knekke det. Det er virkelig en takknemlig mat for oss!"

Ved siden ligger et tykkere skjell. „Dette er baekhap. Et helt vanlig skjell hjemme hos oss i Korea, og det er masser av dem i Nakdong-munningen også."

Det Goni legger til etterpå, kom som litt av en overraskelse. Skallene av baekhap brukes også til å lage de hvite brikkene man spiller go med. At et skjellskall blir en spillebrikke — så rart, så rart.

Didi ser undrende på en chilge-krabbe som smetter ned i hullet sitt i mudderet

I det samme suser noe sidelengs forbi i mudderet. En krabbe! Goni sier: „Den heter chilge. Den graver et hull i mudderlandet og bor der."

Jeg prøver å komme nærmere, men i samme øyeblikk chilge får øye på meg — vips, ned i hullet! Så lynraskt at den er borte før du rekker å blunke.

„Selv hvis et menneske bare går forbi langt unna, gjemmer den seg med en gang. Litt redd av seg, ja." Goni ler. Jeg lo også, og ble så stående lenge og se ned i det tomme hullet. Chilge, unnskyld. Jeg ville virkelig ikke skremme deg.


Har menneskene laget en åker for fuglene?

Didi ser på fugler som har landet på en byggåker som menneskene med vilje har dyrket som matplass for trekkfuglene

Mens jeg ser meg om en stund til, brer en grønn byggåker seg ut så langt øyet rekker. Massevis av fugler har slått seg ned og hakker i seg mat.

„Den byggåkeren der," sier Goni og senker stemmen, „den har menneskene dyrket med vilje, for at vi trekkfugler skal ha noe å spise."

Jeg bare ser stille på Goni. Har de dyrket opp en hel åker bare for å gi fuglene mat?

„Og det er ikke bare matplasser heller. Det er mer som menneskene gjør for å verne våtmarken. Jeg skal vise deg én ting om gangen." Goni brer ut vingene og flyr foran.

Sett ovenfra — Eulsukdo-broa, som med vilje er bygd buet for å dempe lyden fra byen inn mot våtmarken

Øya ligger midt i elva med byen på begge sider. Men broa som leder til øya, går ikke rett — den bøyer seg litt mykt.

„Den Eulsukdo-broa der, den har de bygd buet med vilje." Når Goni sier det, blir øynene mine helt store. Med vilje bøyd?

For at lyden fra byen ikke skal rekke inn i våtmarken der vi hviler, har de lagt veien i en bue rundt. Selv en enkelt bro har de bøyd med tanke på fuglene.

Våtmarkslandskapet om natten der gatelyktene er slukket, så fuglene kan hvile rolig i mørket

Goni forteller meg enda noe. „Det finnes også tidspunkter der besøkende ikke får komme inn — og da slukker de alle gatelyktene også. For at vi skal hvile dypere."

Menneskene som kommer for å se våtmarken, spiser ikke her og camper ikke her, og kaster heller ikke søppel hvor som helst.

Og de tar ikke i smug med seg dyr eller planter som bor på øya, heller.

„Dere synes også vi er noe verdifullt, gjør dere ikke det? Tusen takk!" Goni ser rolig på meg og sier det, og plutselig stikker det i nesen.


Jeg tok en siste runde over Eulsukdo-landskapet

I solnedgangen flyr Didi og Goni side om side over Eulsukdo-våtmarken og ser på landskapet

Da sola begynte å gå sakte ned, fløy jeg en runde rundt øya sammen med Goni.

Vannkanten der saemseom-maejagi vokser, mudderlandet der skjellene og chilge bor, byggåkeren full av fugler, og broa som bøyer seg mykt.

Første gang jeg så øya ovenfra, var den bare en grønn flekk midt i elva — nå ser den ut som en levende, pustende landsby.

På en øy som elva selv har bygd opp av jord, har så mange venner slått seg ned og bor. Så bra at jeg tok meg tid til å se ordentlig på hver enkelt.

Goni legger seg sammen med familien i byggåkeren og foldet sammen vingene etter den lange reisen. Sin første tur som flokkleder — den klarte han virkelig flott.


Venner fra våtmarken — ha det fint

Didi vinker farvel til Goni og skapningene i mudderlandet idet hun forlater våtmarken

Nå er det tid for meg å dra hjem.

Jeg vinket til Goni. „Goni, takk for at du tok meg med. Ha en fin vinter!"

Og jeg vinket også stille bortover mot mudderlandet. „Chilge, baekhap, saemseom-maejagi~ ha det fint, alle sammen!"

De har sikkert ikke hørt det, men hva så. Jeg bare vinker stille og drar.

Når våren kommer, drar Goni vel igjen langt mot nord. Til da håper jeg at denne våtmarken får være en varm hvileplass der slitne vinger trygt kan slå seg ned. Hvil godt, Goni. Vi sees.


100+
3D-innhold
30
støttede språk
ZERO
læring uten reklame


▶ Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP

Historien om våtmarken og trekkfuglene Didi møtte — opplev den selv i AR

Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 1Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 2Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 3Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 4Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 5Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 6Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 7Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 8Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 9Ekte AR-skjerm i WAGZAK JUMP 10

← Sveip til siden for å se mer

Vil du selv møte vennene fra våtmarken?

WAGZAK JUMP — hopp rett inn i verden

WAGZAK JUMP QR Code

Skann med kameraet på smarttelefonen


Vanlige spørsmål

S. Hvordan har øya Eulsukdo blitt til?

Eulsukdo er en øy ved munningen av Nakdong-elva, altså der elvevannet møter sørhavet. Når elvevannet har rent langt og nærmer seg havet, blir det saktere, og da legger jorda og sanda det fører med seg seg på bunnen. Lag på lag har dette over lang tid bygd opp en øy — og det er Eulsukdo. Fordi ferskvann og saltvann blandes her, lever det mange forskjellige skapninger der, og om vinteren kommer trekkfugler som sangsvanen hit.

S. Hvilke venner bor i våtmarken?

I våtmarken der elva og havet møtes, vokser sivplanten saemseom-maejagi i klynger ved vannet (de buttede rotknollene er mat for sangsvanen), det tynnskallede skjellet ttijogae bor her, baekhap-skjellet er det masser av, og chilge-krabben graver hull i mudderlandet og bor i dem — alle mulige slags skapninger. Fordi det er mye mat, er det en virkelig fin rasteplass for trekkfugler som kommer for å overvintre.

S. Hva skal man gjøre hvis man møter en fugl ved en elv eller i en park?

Hvis du ser en fugl, så betrakt den stille og på avstand. Hvis du bråker eller går nært på, kan fuglen bli redd og fly bort. Når dere drar i en naturpark, ikke etterlat snacks eller søppel — ta alt med hjem. Bare slik holdes dyrevennenes hjem rent. Det er også fint å gå rolig og se etter hvilke dyr og planter som bor i elva eller parken der dere bor.


Neste gang kommer jeg med en ny morsom historie. Klem fra Didi.

Hva syntes du om artikkelen?

Trykk én gang for å reagere. Trykk igjen for å angre.

Møt WAGZAK-familien

0/5 møtt

  • didi — låst
  • ppuri — låst
  • banggu — låst
  • halme — låst
  • bobo — låst

WAGZAK JUMP

Gjør dagens nysgjerrighet til lek

Møt spørsmålet igjen med 3D, AR og WAGZAK-figurene.

Ingen annonser · avbryt når som helst · laget av lærere

Anbefalte artikler