Purum går stadig og stirrer bare ned i bakken. „Bakken er jo flat, så hvorfor sier man at den er rund?"
Didi og Purum leter som detektiver etter ett spor om gangen og løser hemmeligheten: jorda er rund og snurrer rundt og rundt.
Vi finner også sammen ut hvorfor det blir dag og natt, og hvorfor stjernene skifter med årstidene.
Hvorfor Purum bare går og kikker ned i bakken
„Rart… virkelig rart…"
Purum hadde en stund bare gått og stirret ned i bakken, og – dunk – borti ryggen til Popo.
Da jeg spurte om noe plaget ham, lagde Purum en surmunn.
„Storesøstera mi sier at jorda er rund… men uansett hvor mye jeg ser, er bakken flat. Og den beveger seg ikke engang!"
Når han sier det – jeg har selv vanskelig for å tro at denne bakken jeg tråkker på hver dag, er en rund ball.
Saerom, som sa at han hadde slått det opp, begynte også med „Det er… altså…", lot setningen renne ut i sanden og ropte så: „Popo, forklar det!"
Opp mot himmelen, på jakt etter bevis
Popo smilte bredt. „Man tror det ikke uansett hvor mange ganger man hører det, hva? Da går vi og finner bevisene selv."
„Kom fram, Popoka!" Romfartøyet dukket opp med et svisj, og vi steg opp mot himmelen.
Detektivleken der vi med egne øyne sjekker at bakken er rund – nå begynner den.
Bevis én – et skip ses først øverst
Langt der ute på havet kommer et skip seilende inn.
Men er det ikke rart? Man ser ikke hele skipet på én gang – først stiger den øverste delen (masta) opp.
„Skipet reiser seg jo ikke opp fra bunnen, så hvorfor ses det først øverst?" Purum knep øynene sammen og ble dypt i tanker.
Hvis bakken var flat, burde skipet først ses helt og lite og deretter bli større.
At det ses først øverst, er et spor på at havet buer ut som en ball. Å, vi har funnet bevis én!
Bevis to – Polarstjerna står i ulik høyde fra sted til sted
Popo pekte mot nattehimmelen. „Polarstjerna står hele året, alle fire årstidene, alltid i nord. Og likevel ses den i ulik høyde fra sted til sted."
„Hæ? Hvis bakken var flat, burde man jo se den like høyt uansett hvor man er?" Purum skjønte det først. Nettopp – at man ser den ulikt, er enda et spor.
Bevis tre – satellittbildet, og det stemmer!
Og nå det avgjørende beviset. Da vi steg enda høyere opp –
Wow, jorda ser rund ut!
Jorda på bildet som en satellitt tok fra verdensrommet, er, uansett hvem som ser, en blå ball.
Før i tiden kunne man bare gjette, men nå har vi jo et bilde. Purum strakte begge hendene i været. „Den er virkelig rund!"
Ved siden av blåste Saerom seg stolt opp. „Hva var det jeg sa, jeg slo det jo opp riktig, ikke sant?"
Men beveger den seg virkelig? Hemmeligheten om dag og natt
At den er rund, vet vi nå, men beveger den seg virkelig, slik Purum sa?
Popo dyttet lett borti jorda, og jorda begynte å snurre rundt og rundt helt av seg selv som en snurrebass.
Dette kalles at jorda roterer om sin egen akse.
Sida som sollyset når, er dag, og den bortvendte sida som det ikke når, er natt.
„Aha, så det er fordi jorda snurrer at det blir dag og natt om hverandre!" Purum slo seg på kneet. Helt annerledes enn nettopp, da han bare kikket ned i bakken.
