Den oransje fargen som lå gjemt i jorden
Heia! La oss vedde på hvem som kan trekke opp den største
«Heia! La oss vedde på hvem som kan trekke opp den største!»
Bangu og jeg i grønnsakshagen: Hei, hei!!
De holder bare i bladene og trekker, men jorden under føttene deres beveger seg. Så plutselig, med et «popp!», kommer den opp i sin helhet.
Under jorden kommer det en lang, oransje klump med. Grønne blader på toppen, oransje kropp nederst. Hei, dette er jo en gulrot?!
Den gulroten jeg alltid tygget på som tilbehør til måltidene, hadde ligget helt nedgravd i jorden. Bladene stakk litt opp av jorden, mens stammen var helt nede i jorden.
En bestemor som plukket gulrøtter ved siden av meg, så på den jordete gulroten min og lo hjertelig: «Jøss, du har virkelig valgt en med tykk stilk!» Det er fint å få ros, men… vent litt, hvorfor lå denne i jorden? Er den oransje stammen da roten?
Banggu spiser den gulroten han selv har plukket uten å riste av jorden, og sier: «En gulrot er bare en gulrot~». Åh, jeg burde ikke ha spurt deg.
Men jeg klarer ikke å holde meg når jeg er nysgjerrig. Hvorfor er den oransje når den vokser i jorden, og hvorfor ser bladene ut som de ikke er spiselige? Hodet mitt kribler. Jeg sjekket «Planteutforskning» på WAGZAK JUMP. Å, her er det!
▶ Planteutforskningsvideoer å se sammen med Didi
Blir liten som en maur og går inn i planten
«I dag skal vi bli like små som maur og gå inn i de grønne plantene!» Så snart vår planteekspertvenn Ppuri ropte det, føltes det som om kroppen min krympet. Gressbladene foran øynene mine ble plutselig like store som bygninger. Wow!
Purumi hoppet rundt og ropte: «Hei, vi har virkelig blitt små!», mens Saerom snurret rundt og sa: «Så det er slik bladene ser ut~».
Så spurte Purumi Popo: «Men hvordan klarer plantene å stå oppreist uten å velte?» Å, det lurte jeg også på! Popo bare smilte. «Det får du vite når vi går inn.»
Da vi så oss rundt, var det gress vi hadde sett mange steder før. «Å, hundegress!» sa Purum og pekte. Saerom var glad og sa: «Det er løvetann også, det vi alltid ser på veien!»
Det var gress jeg gikk forbi hver dag, men å se det rett foran meg føltes som en helt annen verden.
Poppo sa: «Skal vi se på røttene først?» og trykket på en knapp, så kom røttene opp fra jorden!
«Hva, ser ikke røttene helt forskjellige ut?» Sa Saerom og rynket pannen. Det var virkelig slik. Noen var tykke og fyldige, andre spredte seg tynne som tråder. Jeg trodde de var helt like, men det var de ikke.
Det som var gjemt i jorden var røttene
Jeg tok tak i en rot og prøvde å dra i den. Å, den rørte seg ikke en millimeter! Den satt så fast i jorden.
Å, så det var derfor plantene ikke velter selv når det blåser. Nå har jeg fått svar på spørsmålet mitt. Det var også derfor jorden beveget seg i en hel klump da jeg trakk i bladene i hagen tidligere.
Da jeg så nøye på enden av roten, så jeg at den sugde vannet opp fra jorden. Akkurat som et sugerør.
Da slengte Popo inn en kommentar. «Det finnes planter som lagrer massevis av næringsstoffene de suger opp i røttene... Reddik og gulrot er akkurat sånne.»
Åh! Den gulroten jeg plukket opp for litt siden!!
Så det var derfor den satt fast i jorden. Gulroten var en rot! Den hadde samlet næringsstoffer i jorden, og det var derfor den var så søt og sprø.
Reddiker og søtpoteter er også i samme familie. Hehe, jeg har spist røtter hver dag.
Stilken er en heis som fører vann opp
Nå er det stilkenes tur. Saerom spurte: «Popo, er trestolper også stilker? De har jo veldig tykk bark.» «Det stemmer. Stilken støtter ikke bare planten, men beskytter den også mot kulde og insekter,» svarte Popo.
Så delte han stammen i to for å vise dem, og inne var det en tynn, sugerørslignende kanal.
«Å!» sa Purum først. «Så vannet som røttene suger opp, går opp gjennom dette!» Det stemmer. Stammen var en heis som vannet kunne klatre opp i.
Bladene er fabrikker som lager mat av sollys
Neste er bladene. Popo sa: «Bladene er små fabrikker som lager mat av sollys.» Fabrikker? Disse tynne bladene?
Sa Saerom: «Men dette bladet står jo stille?» Da sa Popo: «Skal vi legge inn ingrediensene, da?»
Da vi puttet inn sollys, vann og luft, begynte bladet å glitre og lage næringsstoffer. Akkurat som en ekte fabrikk!
Saerom klappet i hendene. «Så det er derfor planter vokser så fort på steder med mye sollys!»
Poppo la til: «Næringsstoffene som lages på denne måten, går til alle deler av planten via en annen vei som kalles vaskulærveier.» Hva? Så det var en egen vei for vannet (vannledere) og en egen vei for næringsstoffene (vaskulærveier). To veier i én stilk.
Da ropte Saerom: «Hva? Det lekker vann ut av bladene!» Da vi så etter, var det små vanndråper som hadde samlet seg i den gjennomsiktige posen som var lagt over bladene.
Vannet hadde blitt til vanndamp og strømmet ut gjennom de bittesmå hullene (som kalles stomata) i bladene. Det kalles transpirasjon. Planter svetter altså akkurat som oss!
Saerom sa: «Jeg skulle ønske jeg også kunne få sol og gjøre fotosyntese~», så vi lo alle sammen. Haha.
