Didi oppdaget et merkelig mønster i øynene sine mens hun så seg i speilet.
Dykk ned i AR-øyet i WAGZAK JUMP, trykk på hornhinnen, linsen og netthinnen én etter én, og finn ut hemmeligheten bak hvordan lyset beveger seg inne i øyet.
Fra eksperimenter med pupillens størrelse til prinsippene bak briller – la oss sammen med Didi se nærmere på hvordan øynene mine ser verden.
Hva er det egentlig inne i øyet mitt i speilet?
Jeg stoppet opp mens jeg så i speilet.
Jeg sto foran speilet for å pusse tennene, men det var noe i pupillen min. En liten prikk? Nei, et mønster? Det var noe som lignet brune striper som snurret rundt. Hva er det? Hva er dette?!
Jeg holdt pusten og stirret lenge.
Da jeg spurte Popo, sa han: «Det kalles iris. Du har ditt eget mønster.» Mitt eget mønster? Som et fingeravtrykk? Hehe, det er jo litt kult.
Men Popo ba meg åpne JUMP-appen, så jeg gjorde det, og... åh! Midt i rommet mitt fløt det et øye! Et ekte øye! Det var noe gjennomsiktig, geléaktig inni, og man kunne se blodkarene på utsiden. Først var det litt skummelt, men da jeg trykket på det, dukket det opp navn på de ulike delene.
Hornhinnen, klikk! Linsen, klikk! Netthinnen, klikk!
Hornhinnen er visstnok et gjennomsiktig vindu helt foran i øyet. Da jeg snudde den med fingeren, kom linsen til syne, og den ser virkelig spennende ut. En gelé-linse? Den ser litt ut som en konveks godteri. Bak den er det noe som ligner en kinolerret, det er netthinnen, og det er her lyset tas imot.
Det tok en god stund å trykke på alle delene. Trodde ikke det var så mye inni ett øye.
Blir lyset snudd på hodet inne i øyet?
Det er det Popo sier. «Lyset reiser inne i øyet.»
Reiser? Lyset?
Appen viste det, og lysstrålen gikk faktisk rett inn i hornhinnen og ble brutt når den passerte gjennom linsen. Akkurat som når man stikker et sugerør i vann, så ser det ut som om det bøyer seg! Og så lander den med et plask på netthinnen.
Hva i all verden! Verden er opp ned!!
Trærne står på hodet. Himmelen er nede, og bakken er oppe. Jeg ble helt forvirret og sa: «Så ser vi alt på hodet nå?!» Da lo Popo og forklarte meg at hjernen snur det tilbake.
Hjernen!
Hjernen retter opp det opp-ned-bildet øynene mottar. Hjernen vår gjør det hele tiden. Selv i dette øyeblikk. Jeg trodde jeg bare så, men øynene og hjernen jobbet sammen. Hehe, det foregikk et samarbeid inne i kroppen min.
Blir pupillene virkelig store i mørket?
Jeg sa til Banggu: «Hei, la oss prøve dette sammen!»
Jeg slo av lyset i rommet. Jeg så i speilet i mørket. Etter omtrent 30 sekunder lyste jeg på speilet med lyset fra mobilen.
Åh! Pupillene mine var virkelig store!!
De svarte sirklene tok opp nesten halvparten av øynene mine. Banggu sto ved siden av meg og sa «Puuu!», så overrasket at han nesten spratt til siden.
