Øynene mine i speilet, det er noe der
Jeg stoppet opp mens jeg så i speilet.
Jeg sto foran speilet for å pusse tennene, men det var noe i øynene mine. En liten prikk? Nei, et mønster? Det var noe som lignet brune striper som snurret rundt. Hva er det?! Hva er dette?!
Jeg holdt pusten og stirret lenge.
Jeg spurte Popo, og han sa: «Det kalles iris. Du har ditt eget mønster.» Mitt eget mønster? Som et fingeravtrykk? Hehe, det er jo litt kult.
Men Popo ba meg slå på JUMP-appen, så jeg gjorde det, og... åh! Midt i rommet mitt fløt det et øye! Et ekte øye! Det var noe gjennomsiktig, geléaktig inni, og man kunne se blodkarene på utsiden. Først var det litt skummelt, men da jeg trykket på det, dukket det opp navn på de ulike delene.
Hornhinnen, klikk! Linsen, klikk! Netthinnen, klikk!
Hornhinnen er visstnok det gjennomsiktige vinduet helt foran i øyet. Da jeg snudde den med fingeren, kom linsen frem, og den ser virkelig spennende ut. En gelé-linse? Den ser litt ut som en konveks godteri. Bak den er det noe som ligner en kinolerret, det er netthinnen, og det er her lyset tas imot.
Det tok en god stund å trykke på alle delene. Jeg hadde ingen anelse om at det var så mye inni et øye.
Popo sa: «Lyset reiser inne i øyet.»
Reiser? Lyset?
Appen viste det, og lysstrålen gikk rett inn i hornhinnen og ble brutt når den passerte gjennom linsen. Akkurat som når man stikker et sugerør i vannet, så ser det ut som om det bøyer seg! Og så lander den med et plask på netthinnen.
Hva i all verden! Verden er opp ned!!
Trærne står på hodet. Himmelen er nederst, og bakken er øverst. Jeg ble helt forvirret og sa: «Så ser vi alt på hodet nå?!» Da lo Popo og forklarte meg at hjernen snur det hele på nytt.
Hjernen!
Hjernen retter raskt opp det opp-ned-bildet øynene mottar. Hjernen vår gjør det hele tiden. Selv i dette øyeblikket. Jeg trodde jeg bare så, men øynene og hjernen jobbet sammen. Haha, det foregikk et lagarbeid inne i kroppen min.
Jeg sa til Banggu: «Hei, la oss prøve dette sammen!»
Jeg slo av lyset i rommet. Jeg så i speilet i mørket. Etter omtrent 30 sekunder lyste jeg på speilet med lyset fra mobilen.
Åh! Pupillene mine var virkelig store!!
De svarte sirklene tok opp nesten halvparten av øynene mine. Banggu sto ved siden av meg og sa «Puuu!», og han ble så skremt at han nesten spratt til siden.
Så tente jeg lyset med et smell, og pupillene krympet. Sukk! I sanntid!
Irisen regulerer størrelsen på pupillen akkurat som et kamerahull. Når det er mørkt, åpner den seg for å få inn mer lys, og når det er lyst, krymper den for å beskytte øyet.
Øyet mitt var et kamera! Åh, hvorfor skjønte jeg ikke det før nå?
Men så kom jeg til å tenke på Ppuri. Ppuri bruker jo briller. Før var jeg bare nysgjerrig på hvorfor han brukte dem, men nå tror jeg jeg forstår.
Linsen må fokusere lyset nøyaktig på netthinnen, men i noen øyne faller fokuset foran netthinnen, og i andre bak. Da ser man uklart. Brillelinsene skal visstnok justere det igjen.
Jeg spurte Ppuri: «Kan jeg få låne brillene dine?», og han lånte dem til meg, men verden virket så svimmel at jeg tok dem av med en gang.
Det er ikke noe å skamme seg over å bruke briller. Det er å gi øynene den hjelpen de trenger, og det er veldig smart. Da jeg fortalte det til Ppuri, lo hun litt flau, men likevel.
I kveld satte jeg meg ved siden av bestemor og så nøye på øynene hennes.
Bestemors iriser er mørkebrune. De ligner mine, men har et litt annet mønster. Det var striper rundt pupillen som lignet på treårer.
«Bestemor, vær stille.»
Jeg speilet meg i bestemors pupill. En veldig liten versjon av meg. Med en krone på hodet.
Bestemor lo og sa: «Hva er det du stirrer på, din lille rakker?», og da hun lo, fikk hun rynker rundt øynene og pupillene ble litt mindre. Kanskje fordi hun lo så bredt.
Var øynene så fantastiske? De virket som et speil som reflekterte bestemoren, og som en kino hvor lyset reiste.
Det beste i dag var at jeg smilte i bestemors øyne.
Vil du hoppe rett inn i øynene mine?
WAGZAK JUMP — Hopp inn i verden
Skann med smarttelefonkameraet
Ofte stilte spørsmål
Spørsmål: Fra hvilken alder kan man spille WAGZAK JUMP?
Den er designet for barn i alderen 4–12 år (hovedsakelig barneskoleelever). Øvelsene er på nivå med 5.–6. klasse.
Q. Kan barnet gjøre pupilleeksperimentet alene?
Det er et trygt eksperiment som bare krever et speil og belysning. Vent i 30 sekunder i et mørkt rom, og se i speilet for å observere endringer i pupillene. Vær imidlertid oppmerksom på at du ikke må rette lommelykten eller mobilblitsen direkte mot øynene, men observere ved hjelp av lyset som reflekteres i speilet.
Q. Hvilke språk støttes?
Vi støtter 30 språk, inkludert koreansk. Du kan bytte til et annet språk i den samme leksjonen.
Jeg kommer tilbake med en ny spennende leksjon neste gang. Hilsen Didi.